Nå skal jeg blogge

Jeg trodde ikke, eller kanskje var det håpet, at jeg skulle starte med dette bloggegreiene. Som vanlig midt i eksamensstyr og stress må jeg ha en gulrot som jeg kan kose meg med når jeg ikke skal lese pensum eller skrive oppgave. Jeg snakker selvsagt ikke om gulrot som den grønnsaken som ikke er grønn, men oransje, men en sånn belønning i form av noe jeg kan gjøre inni mellom alle pliktene.

Jeg har hatt eksamener før, da har jeg koblet ut med krigsspill på datamaskinen. Det har jeg sluttet med. Ikke fordi jeg er mindre voldelig eller har blitt mer fredfull, men det tok mer tid enn selve eksamensforberedelesene. Dermed måtte jeg ha de spillene som en belønning til etter eksamen var overstått. Da var det ikke gøy å spille lengre og jeg fant på andre ting.

Nå er det eksamen igjen, og hva gjør jeg? Jo, jeg starter blogg. Sikkert like smart som spill, nå må jeg jo plutselig lese andres blogger for å se hva de skriver og det er jo ikke alltid gjort på en 10 minutters velfortjent pause fra pensum. Jeg innser at det blir pensum som blir belønningstid og bloggen tar resten av tiden. Med andre ord står jeg evig takknemlighetsgjeld til Avil og Mona som fikk meg til å gjøre dette. Hjerteligst!