Våren er her

april 28, 2008

Jeg lurer egentlig på om det noe med meg og denne bloggen min. Når jeg startet den, var det jul og vi stod på hodet i nytt tilbygg. Jeg hadde til og med eksamen. Jeg hadde en billion andre ting jeg skulle gjøre. Nå er det vår. INår mai måned melder seg har jeg de siste årene hatt eksamener å lese på. Det skjer noe med meg i mai. Selv når jeg (takk og lov for et fornuftig øyeblikk i januar) ikke har eksamen. Jeg blir rastløs, leser skjønnlitteratur og spiller spill. Jeg virrer rundt som en forvirret vegglus, eller kanskje mer som en sommerfugl. For hva gjør egentlig en sommerfugl? Den flyr målløst rundt fra blomst til blomst, helt uten mål og mening. Der er meg i mai. Nå som jeg har blogg kan jeg jo blafre litt med vingene mine her inne mens jeg ser ut på en hage som burde fått seg et jordlass med god plenjord, noen bed som lider av at gravemaskinen som var her i høst og et hus som burde vært malt. En ting er i alle fall sikkert. Jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg har nemlig ikke eksamen. Siden jeg et fornuftig 3 minutters øyeblikk en gang i januar.

Godhet

desember 28, 2007

Vi har hatt den årlige seansen med julemiddag for oss ansatte på kontoret i kveld. Oss ansatte er 2 logopeder og oss 4 spesialpedagoger. Det blir alltid gode diskusjoner når vi møtes og i kveld var ikke noe unntak. Vi diskuter mye, steder vi har vært, hvilke type måker som sitter på taket utenfor kontoret, mat, musikk og sist, men ikke minst, fag.

I kveld har diskusjonen handlet om skolen og pedagogikken som brukes der. Eller kanskje man skal si manglen av pedagogikk. Min gode kollega, som jeg etterhvert er blitt så glad i, sier alltid de klokeste tingene og de rette tingene. I kveld snakket hun om godhet, et ord som man burde ført inn som en del av de daglidagse uttrykkene våre. Jeg kan ikke huske sist jeg hørt det, og vi undret oss litt over om det var på vei ut av språket.

En oppfordring fra meg til deg:

Vis noen godhet i helgen!

Romjulsdrøm

desember 28, 2007

En skulle vært litt mindre mett, litt mindre trett og litt . Sånn føles det når man ikke er 4 år, og har en kompis på 5, men akk, så lykkelig man er som snart 40 åring som takler natterangling litt for godt, men som har små barn i huset som synes morgenstunden er veldig verdt å få med seg.

 Julestyr er over. Det er første jul i nytt hus. Jeg tror ikke jeg har vært så lykkelig på mange år. Jeg har det varmt, jevn varme gjennom hele dagen, vi har masse god mat og god vin, vi har besøk av gode venner vi ser for sjelden og guttene er friske og raske.

Vi fikk masse flott til jul. Jeg er mest fornøyd med gitaren. En sort Morgan. Jeg tror jeg elsker den. Jeg fikk mye annet fint også, og er vedlig fornøyd med alt. Den lille håndboken om Paris var en deilig påminnelse om at der skal jeg jo jammen dra om ikke lenge.

Til og med mus/rotte-problematikken holder koken. Til nå, og jeg håper i grunnen det er for en stund, har vi fanget to mus. Store mus. Hvis det ikke er rotter, går de i alle fall på anabole sterioder. Det er jeg sikker på.

mus1.jpg

Forsiktig hinting

desember 12, 2007

Når man ønsker seg noe og egentlig ikke vet hvordan man skal hinte uten å si det direkte, men samtidig har et stort behov for at noen skal vite hva man ønsker seg, kan man gjøre følgende:

På vei hjem fra konsert, ber man mannen om å kjøre en liten omvei. Bare fordi man skal liksom nyte det at barnevakten legger barn og at barna sover innen du kommer hjem. Tilfeldig ber man mannen om å svinge opp i den gata man aldri kjører fordi det egentlig ikke er noe der, men samtidig er det jo akkurat der den butikken ligger.

I vinduet står den utstilt. Den svarte Morgan-gitaren som jeg ønsker meg så inderlig. Jeg sier til mannen at han ikke trenger å kjøre så fort. Jeg skjønner at han ikke ser det jeg ser. Da må jeg handle og jeg må handle raskt.

Jeg begynner å snakke om guttene våre og at jeg har et ønske om at de skal spille et instrument. Bare for å se om de liker det. Jeg sier at jeg tror kanskje at jeg kan være den som viser de vei inn i musikkens verden. Via en svart Morgan. For eksempel. Den som de selger på tilbud nå. I den butikken vi nettopp kjørte forbi. For eksempel.

Når det nærmer seg jul

desember 10, 2007

lys.jpgTenke seg til at vi kanskje blir ferdig i huset til jul. Første jul i nytt hus, selv om huset ikke er nytt. Vi har bare koblet til et lite hus på det gamle lille huset på en måte. Etter at elektrikeren var her i dag, var det med fornøyelse jeg satte på plass lysestaken i en støvete og umalt vinduskarm. Jeg blåste bare bort det verste støvet og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Det er jo bare den som lyser der inne enn så lenge, og dermed er det ingen som ser støvet.

Nå skal jeg blogge

desember 10, 2007

Jeg trodde ikke, eller kanskje var det håpet, at jeg skulle starte med dette bloggegreiene. Som vanlig midt i eksamensstyr og stress må jeg ha en gulrot som jeg kan kose meg med når jeg ikke skal lese pensum eller skrive oppgave. Jeg snakker selvsagt ikke om gulrot som den grønnsaken som ikke er grønn, men oransje, men en sånn belønning i form av noe jeg kan gjøre inni mellom alle pliktene.

Jeg har hatt eksamener før, da har jeg koblet ut med krigsspill på datamaskinen. Det har jeg sluttet med. Ikke fordi jeg er mindre voldelig eller har blitt mer fredfull, men det tok mer tid enn selve eksamensforberedelesene. Dermed måtte jeg ha de spillene som en belønning til etter eksamen var overstått. Da var det ikke gøy å spille lengre og jeg fant på andre ting.

Nå er det eksamen igjen, og hva gjør jeg? Jo, jeg starter blogg. Sikkert like smart som spill, nå må jeg jo plutselig lese andres blogger for å se hva de skriver og det er jo ikke alltid gjort på en 10 minutters velfortjent pause fra pensum. Jeg innser at det blir pensum som blir belønningstid og bloggen tar resten av tiden. Med andre ord står jeg evig takknemlighetsgjeld til Avil og Mona som fikk meg til å gjøre dette. Hjerteligst!

desember 10, 2007

Vi har en husmus. Ikke en sånn type som man kjøper på butikken for å ha i huset, men en slik som har invitert seg selv og som man ikke ønsker å ha i huset.

Hun har spist opp en halv kilo nøtter som egentlig var til småfuglene nå som det er blitt vinter. Hun har spist opp en kilo spaghetti, ukokt selvsagt. Hun har spist 4 tortillalefser som var gått ut på dato. Osten som ligger i musefellen derimot, den bare ignorer hun på et elegant vis.

Før påbyggingen av huset startet, brukte jeg kjellertrappeoppgangen som matbod. Det er der denne musen har funnet all denne maten. Nå har jeg tatt bort alt bortsett fra hermetikk, og hvis hun ikke har med seg boksåpner, regner jeg med at hun til slutt blir nødt for å bite i den sure osten og havne i fella.

I mellomtiden rasler den rundt nede i den nye gangen min. Jeg håper så inderlig ikke denne musen kan gå i trapper.